September

Når du ser stjerneskot ordentlig for fyrste gong og kvardagen kjennes for stor, heilt til du ser ut vindauget og du ser verda falle til ro, og du kjenner det gå varmt i heile deg, mellom ribbeina og inn i blodstraumen; når kåpene er lange og helane høge, huene strikka og vottane varme. Når headsettet er rosa og gatene lune. Når utsikta frå vindauget ditt er lauv i raudt, brunt og oransje, og du kjenner alle delane i deg smelte på plass igjen, og du ser opp på himmelen og kjenner at du kom deg gjennom året som var, og er endå meir rusta for året som ligg framføre deg.